29. januar 2018

Whistler - Uke 3

Dersom forrige uke avsluttet bra, så ble denne uka enda bedre! For å ta det beste først som sist - det datt rett og slett 197 deilige centimeter med puddersnø i løpet av uka! Og kneet, det holdt alle dagene! Du verden for ei flott og sykt travel uke vi har hatt!



Terrassen ble pakket inn i et fantastisk pudderteppe. Lett lett snø, og det plystret ned. Helst om nettene, som jo er helt perfekt. Dette er en av ettermiddagene, med litt lys og mulighet for å ta bilde.



Vi holdt oss i bakken flere timer om dagen. Det ble temmelig tungt etterhvert, både på bein og rygg. Men jeg ville ikke vært all snøen foruten. Fantastisk deilig lite mennesker i bakkene gjorde at det var lite og ingen kø noe sted. DET er herlig det!



En stk veldig fornøyd og veldig sliten mann. Ian kjøpte seg et nytt snowboard i løpet av uka. Dette begynte å bli temmelig utkjørt. Et trofast brett gjennom 5 sesonger.



Pause! Vi har brukt Glacier lodge som restaurant sålangt i år. Foretrekker å holde oss vest i fjellheimen. Færrest mennesker, og minst vind om det blåser. Godt å strekke beina midt i økten...



Utsikt fra et lite stykke oppi Crystal-heisen. Eventuelle skyer og tåke ligger som regel lenger nede i dalen. Det er fordelen med høye fjell... Vi befinner oss som oftest over skydekket, og har sol i fjellet mens det faktisk kan regne/snø/være tett vær nede i Whistler Village. Deilige heiser!



Ikke så veldig godt bilde, nei. Men måtte bare ta med dette. Det er skigruppa Whistler Kids som er ute renner. Ungene er skikkelig skjønne. Noen av dem med tyllskjørt utenpå buksene. Disse småjentene hadde ballongdag og sang nedover løypene. Det hadde jeg også gjort :-D



Fra ei av favorittløypene i "lavlandet". Lower Gearjammer, og Ian i sitt ess. Nå med nytt snowboard, og - jeg har omsider fått ham til å kjøpe seg ny, knalloransje bukse. Alltid greit å være synlig i bakken og lett å finne mellom trærne :-)



På vei tilbake til huset etter en lang dag i bakken. Ja, jeg er like trøtt som jeg ser ut :-) Derfor er det herlig å slappe av her:



Ser ut som jeg har 50 cm overkropp :-) :-)  På med lua, og etterpå - på med boblene på full fres. Gamle muskler skal få massert seg!



Lørdag dro vi ned til byen. Det er Pride-festival i Whistler, og alltid mye halloi både å se og høre... Som ventet var det proppe fullt på favoritt-utestedet vårt Dubh Linn Gate, irskepub'en med levende musikk og masse god øl og skikkelig Magners cider til Ian.


Vi var heldige, og traff våre venner Lisa og Steve som allerede hadde ordnet seg plass sammen med et annet vennepar. Det ble et par herlige timer med mat og god drikke. Etterpå tok vi turen på kino. Sistefilmen i Maze Runner serien av Dashner (forfatter) var kommet på kino, så den måtte jeg å med meg. Kinoen er fin her. Liten landsby, men med hele 6 saler!



Belyste trær i sentrum igjen. Jeg blir aldri lei av dem. Disse ser nesten kunstige ut, men er jo ikke det...


Og hver kveld vi har vært i byen så kommer vil hjem til denne velkomsten denne uka. Nedsnødd, men likevel brøytet og kostet inngang. Herlig!


Idyllisk, ja det skal være visst. Og nå skal mildværet kommet. Jeg ser nesten fram til ei uke uten så mye ny puddersnø. Vi har planer om å a) rense teppet i 1.etg, eller b) kjøpe og få lagt nytt teppe. Trenger også å sjekke ut tørketrommel og ha et møte med hun som er ansvarlig for utleien her. Det er et skikkelig trykk på utleie nå i år, og vi har fullt belegg and then some for tiden. Kanskje vi må skru opp prisene?

Nok ei fantastisk uke er over, og vi har allerede satt av hele august for sommersykkelferie samt reservert plass for oss selv 3 måneder neste vinter. Med det utleieinnrykket som er her for tiden er det best å være føre var!



Satser på å tilbringe noen timer i kontorkroken min her denne uka. Det er nå meldt mildvær i uoverskuelig framtid, så kanskje jeg får gjort unna litt skrivearbeid?


.

22. januar 2018

Whistler - Uke 2

Denne uka ble, som antatt, noe amputert i starten med tanke på snowboarding. Klok av erfaring med knærne (og altfor mye skade) så holdt jeg rumpa i ro. Inne. Været utenfor var så som så, så det var ikke store tapet egentlig. Med bøker og strikketøy som backup for bratte dager, så ble mandag og tirsdag seende slik ut:



Stor nok sofa til lesing i begge ender. Kindle lesebrett er med på tur så slipper vi å pakke 50 bøker... Det leses mye, og mandag og tirsdag kom bøkene godt med.



Tirsdag ble det test og innlegg om det nye lesebrettet fra Amazon, All-New Kindle Oasis. Det mest skremmende var vanntett-testen. Den satt langt inne. Men, jeg fikk dyppet det i vann i 1 minutt, og brettet viste seg å være vanntett. Gudsjelov...



Onsdag og torsdag kom vi oss i bakken igjen, og puddersnøen? Ja den datt som lovet. Her er vi i "nyebakken" fra i fjor, GearJammer. Nokså alene om snøen, så dette ble en herlig dag til tross for litt dårlig sikt og tung snø helt nederst i systemet.



Torsdagen ble så bra en dag at jeg måtte rett og slett lage signaturretten min her borte, ekte irsk Shepherd's Pie. Og den ble superb, med Zinfandel-vin til :-)



Fredag opprant med ... regn... Ikke helt planlagt, men ikke så galt osv. Kneet hadde sterkt behov for forsiktig oppstart igjen. Fordelen med bil er at vi kommer oss rundt, så vi tok turen til nærmeste tettsted med litt mer fornuftige butikker enn dem man finner i Whistler Village. Havnet på Home Depot for å fylle på med litt ting og tang til huset, og kjekt-å-ha greier. Koselig lunch, og tettstedet Squamish vokser på meg. Kun en liten time fra Whistler, en fin uværsdagstur.



Lørdag havnet vi omsider i 7th Heaven området igjen. Første gang på denne turen. Det har blåst på toppene, og vært lite nysnø. Nok snø, bevares, men kresne som vi er så gidder vi ikke renne på vindblåst snø når Crystal-området et hakk lenger ned i systemet leverer myk, snowboardvennlig lekesnø. Første turen opp var ok, på vei opp gang nr 2 kom været. DET uværet. Men pudderen var nydelig, så lenge det varte. Kort dag i bakken, så vi tok bussen ned til Whistler Village. Og fikk oss DEN nachos-middagen på mexicanske restauranten La Cantina med marguaritas med haug på og Churros (bildet over her) til dessert. Phahh.. Ny-de-liiig!



Nydelig om kvelden er også restauranten Blacks som vi nå har omdøpt Blue, på kveldstid. Det er noe magisk over alle lysene nede i landsbyen. De er der hele året, men mest spektakulære på vinterstid selvfølgelig. Trolsk stemning, det skal være visst.



På vei hjem nådde vi Excalibur-gondolen. Den går fram til (nå) 18:30 og vi kan gå av "midt i bakken" for å ta en måneskinnstur over skitrekket og hjem til huset. Her har vi fått oss egen gondol, og nok marguaritas :-)



Tvers over barneheisen, inn mellom trærne, og vips - stolheisen "vår" og inngangen til huset like bak. Det som ikke synes på bildet er at det snødde tett. Lovende for neste dag!!

Så kom søndag. Og for en søndag... En dag med det verste og det beste man kan tenke seg en dag i Whistler. Det var meldt 10-15 cm snø over natt fra lørdag. Det som falt ned var 58 cm...!!! Vi stod opp grytidlig, kastet oss rundt, kom oss i klærne og var på vei ned til heisen for å være "først" i køen. Heisene starter 8:15, vi var der 7:30. Og møtte dette:



Folk som hadde lagt skiene foran oss i køen, for så å gå og spise frokost (noe jeg HATER - like mye som dem som legger håndkle på solstolene i Syden kl. 06:00 for så å komme tilbake kl. 09:00 etter frokost! :-(  Eneste trøsten var den enorme køen som dannet seg bak oss etterhvert. Det var nemlig forsinkelser i hele heissystemet. Nesten 60cm nysnø og full storm på toppene (noe vi ikke kan se her nede) gjorde fjellene nesten umulige å klargjøre. Halv ti gav vi opp, da var jeg sur, hadde våte hansker og måtte på do. Pudderen kunne vi plystre en lang etter, og det regnet her nede... Vi bestemte oss for å vente til over lunch istedenfor, og tok bussen opp bakken og hjem igjen.

FOR EN GOD IDÉ, for resten av dagen ble nemlig slik:



På vei opp Solar Coaster, lovende pudderbakker



På vei ned Honeycomb, yeyyyhhhh



Lenger ned i Honeycomb - fantastisk me pudder OVERALT!



Og til slutt, Ian på toppen av black diamond løypa Cruiser Bumps. En stk happy mann idag også. Mitt glis synes ikke, det går igrunnen helt rundt :-)

Bildene etter lunch taler for seg. Himmelske heaven for en deilig halv dag! Og værvarsel for neste uke? Tør nesten ikke si det - snø hver dag... JUHUUU!!!


.

16. januar 2018

Whistler - Uke 1

Plutselig var førsteuka over. Det gikk fort, som det pleier. Vi er nå gjennom jetlag, har fått fikset kåk og bil, kjøleskapet er fullt og livet har roet seg. Det har vært en variert uke, med vekslende hell når det gjelder både vær og knær... Vi har tilbragt 4 av dagene på fjellet, hvorav lørdagen ble den aller beste. Pudder kan vi like!



På vei ut dørene, rett før kl 08:00 om morgenen. Hvorfor vente? Snømåkerne har visst mye å gjøre, for de har ikke rukket å måke rent fram til døren ennå. DET er en deilig service å ha.




Lettere blå himmel første delen av dagen, og ja - det er like folketomt i skiheisen som det ser ut for. Til tross for at det er lørdag, Martin Luther King weekend med en haug ungdommer fra USA i landsbyen og pudder. Vi klager ikke vi :-)



Her er vi på vei opp Solar Coaster, det er ennå tidlig morgen og nydelig stemning. Lite kan sammenliknes med tidlige morgener i fjellet.

Torsdag tok jeg en tur alene i trekket. Ian måtte jobbe hele dagen, så noen måtte jo holde stolheisen varm. Tok noen runder i favorittløypa i Crystal-området. Deilig. Senere på dagen ble det omsider stor handlerunde på IGA for å fylle opp kjøleskap og andre skap med mat. Det er faktisk deilig å slippe og gå ut og spise..

Fredag er det ganske så hardt i bakken, så vi holder oss hjemme. Vi får Poolside services til å komme og skifte vann i boblebadet. Jeg liker rent vann for oss selv, uansett om vi har service hver uke.



Det ble en kald dag å skifte vann på. Her klargjør Ian før boblebadhjelpen ankommer. I minus 8 grader... Mens hottub'en fylles med vann tar vi en tur ned i landsbyen. Yogamatten min og det nye lesebrettet Kindle Oasis er ankommet Posten. Herlig med bil sånne dager.



Bilen er møkkete så det holder, men med minusgrader er det visst best å vente med vasken. Nytt batteri på plass, og sviver som ei kule. Heldigvis!

Etter den lange turen i skitrekket lørdag, hvor kneet oppførte seg eksemplarisk i over 4000 høydemeter så var jeg så optimistisk at jeg insisterte på å gå ned til landsbyen. Ikke lurt... Vi kom oss på StarWars-filmen, som forøvring var veldig bra, og på vei tilbake knipset vi noen bilder av Whistler Village i kveldsmundur. Alltid et flott skue.



Den flotte NorthFace butikken. Alltid like fristende, denne gang klarte jeg meg med vindusshopping!



Elva gjennom landsbyen er frossen, men pent belyst.

Så sa kneet stopp. Overanstrengt på å gå. GÅ! Ikke å renne snowboard. Så vet man det. Turen her nede får med andre ord lite utslag på fitbit'en, men brettet skal få kjørt seg. Nå er det å lade opp til onsdag. Det er nemlig ikke så mye mer nysnø før den tid, med et mildvær som siger gjennom området søndag-tirsdag. De er alltid flinke med værprognosene her, og dette ser da ikke så verst ut - jeg tenker mengden snø fra onsdag av :-)



Jepp - jeg kan vente jeg, om det er pudder i halvmetervis som er ventet å komme neste uke!!


.

10. januar 2018

Vinter emigrering 2018 Whistler

Så var det endelig dags for vårt 2,5 måned lange opphold "på hytta", eller - vårt andre hjem i den kanadiske fjellheimen. Etter jul i nytt hus, kos med ungene hjemme, besøk i romjula fra København til over nyttår og en kraftig påfølgende ryddesjau for å klargjøre heimen så hoppet vi omsider på flyet. Litt makelig anlagte som vi er overnattet vi på Scandic Airport Hotell før avreise. Pål svippet oss fra Forsand så vi fikk nyte en god hotellfrokost før vi dro avgårde.



Ruta begynner å bli velkjent. Vi fikk oss heldigvis plass på 9.45 flyet istedenfor 06.00 flyet til Amsterdam, 1t40min senere med avreise direkte til Vancouver.



Herlig å være på KLM-vinger igjen! :-)

Vi landet 20 min etter estimert ankomst, så vi måtte beinfly til passkontrollen - hvor Canada nå har innført et nytt system... som tar dobbelt så lang tid - minst - som den vanlig kjappe passkontrollen. Begynner å likne a lot like USA akkurat her, men ok. Vi nådde bussen med 3 minutter tilgode, så vi kan vel ikke klage. Pacific Coach Lines droppet oss av utenfor inngangsdøra, og kåken var ryddet, vasket og klar da vi kom. Herlig.



Denne karen satt og ventet på oss utenfor døra. Koselig :-) Leietakerne som dro tidligere på dagen hadde tydeligvis unger. Han her skal få stå. Likner mistenkelig på Bamse, verdens sterkeste bjørn - tegneserien fra gammelt av.


To trøtte tryner på vei ned til landsbyen for å handle. Eneste ulempen er nemlig at det er skåltomt i kjøleskap og andre matskap når vi ankommer trøttest mulig etter 21 timers reise. Vel. Gratisbussen er grei å ha.


Nytt i sentrum var ny belysning av disse trærne. Vanligvis har halvparten av lysene fungert deler av tiden...så dette var en forbedring. Market square hvor den minste matvarebutikken ligger. Mye folk, 0 grader og typisk Whistler-stemning. Godt å være tilbake! Brød til boksen, pålegg til kjøleskapet og rett tilbake til kåken for å pakke ut. Alt av personlig er nedlåst i boder og skap, så det er som vanlig en liten jobb å pakke seg ut. Herlig å lande i seng til slutt.



Som vi håpet på er det snø her. Ganske bra med snø på fjellet, faktisk. Vi våkner av den beste vekkeklokken, nemlig lyden av snøbrøyting :-) Det som ikke var så festlig var at batteriet på Range Roveren var paddeflatt. Dagen går derfor med til å prøve og fikse batteriet, tur til Function, lunch på La Cantina, mer batteritull og beina på bordet. Ikke noe snowboarding idag, med andre ord.



Istedenfor fikset jeg "kontoret mitt", så nå er kroken oppe og kjører. Ikke rare kontorplassen, men da slipper jeg å høre på Ian som jobber om dagene. Har utsikt til leieboerene våre i treet utenfor, herr og fru buskehale-ekorn, trenger ikke mer da :-) Nå er vi omsider klare for å finne tilbake til Whistler-roen og -rutinene. Kjenner skuldrene senke seg allerede...


.