Høsttur på Tau

Ofte reises det langt og lenger enn langt for å oppleve kultur og natur. Dette er naturen like utenfor stuedøra - kanskje man skal sette pris på det nære og kjære på samme måte? Alle bildene nedenfor er tatt max 10 minutter fra huset. De snakker igrunnen for seg og en flott søndag :-)

.

Sightseeing og hjematt

Fredagen ble siste dagen i Oman for oss denne gang. Vi fikk likevel tid til en sightseeing langs kysten og opp i fjellene igjen. Målet var et dykkersenter noen mil sørover langs kysten. Det var stengt, men vi fikk likevel med oss flere spektakulære syn. Bildene taler forsåvidt for seg selv.

Kysten var temmelig lik den norske med tanke på kriker og kroker hvor båter kunne ankre opp i le av vinden. Vanntemperaturen var vel kanskje litt annerledes... Det var garantert ikke under 32 grader der jeg testet vannet. Krystallklart! Synd vi ikke fikk snorklet!

I Norge hadde vi et TV-program engang som het noe sånn som "Der ingen skulle tru". Oman konkurrerer definitivt om plassen "...at nokon kunne bu...". Her er det stein, stein, fjell, goldt, stein og plutselig - hus! Ingen tvil om at disse hadde grei utsikt over havet... Med 360 soldager så tipper jeg at de ikke bruker spesielt mye penger på oppvarming - eller vifter... Gjennomtrekken må være nydelig der oppe på toppen!

Og midt innimellom all steinen, så var det som i enhver annen ørken med respekt for seg selv: oaser! Her er veien lagt midt gjennom en av dem. Aldeles surrealistisk. Og ja, jeg så kamel - men kun én. Tydeligvis ikke kamelsesong? :-)

Det var også tydelig at Muscat har vært vant til å forsvare seg selv. Dette var ett av et utall fort som lå langs kysten. Noen av dem hadde også gamle maskingeværstillinger, og enkelte hadde vakter utenfor. Jeg vet ennå ikke hvem - om noen - som holdt til bak mange av de lukkede portene til fortene...

Uforutsette årsaker gjorde at vi måtte reise hjem flere dager før tiden, men vi fikk likevel oppleve mye av hva dette vakre landet har å tilby. Menneskene var usedvanlig respektfulle og hyggelige og det var en fred og ro over samfunnet som vi her i vår ende av kloden bare kan misunne. Hvorfor så mange mennesker på stranda? Det er fredag, muslimenes helligdag - og de nyter å være på stranda når sola går ned og gradestokken faller til 35... :-)

.

Tirsdag og onsdag - jobb?

Gjett om jeg ser fram til å avslutte 24/7/365-jobben min 31.12! Ikke fordi jeg jobber døgnet rundt hele tiden, men fordi det aldri egentlig er ferie. Det er heller aldri egentlig jobb. Det er mer en livsstil, og den går nå mot slutten. Ikke gråter jeg av den grunn. Tirsdag og onsdag har derfor vært noenlunde lik mandag. Litt jobb, litt lesing, litt bassenging, litt svømming og litt representering. BP holder til i Muscat. Kunde. Du ser tegningen. Klager likevel ikke i det hele tatt. Dagene er late, fordi det er så varmt, tempoet er på subbestadiet og det drikkes mye vann. Og te. Og det kikkes. På mennesker og fugler. Som den under her, som stiller seg på flaggstanga hver kveld ved solnedgang. Ikke vet jeg om det er samme fuglen, men det er fælt til krangling med andre før det havner en pipp på toppen.

Igår testet vi en libanesisk take-away. Den hadde samme kvalitetsnivå på maten som de beste restaurantene i Stavanger. Fantastisk! Har tidligere spist tyrkisk, malaysisk og omansk middag her nede. SÅ godt!!! Dette er i tillegg til et spennende land også en kulinarisk opplevelse. En smeltedigel av mennesker og matvarer. Det bor like over 4 millioner mennesker i Oman, og av dem er - hold på hatten - 1.790.000 expat's, med andre ord tilflyttere fra andre land som jobber her. Ca. 44% av befolkningen er altså ikke herfra. Det pågår et prosjekt i Oman - Omanization - som jobber mot å få expat's til å lære opp velutdannet, lokalt personell til etterhvert å ta over en større prosentandel av jobbene i Oman. Det er utarbeidet gitte prosentsatser for seks områder innenfor privat sektor, og firmaene som klarer å oppnå disse satsene innenfor egen bransje får heder og ære. Noen og enhver skulle kanskje notert seg dette bak øret. Reiseliv og skipsfart i Norge, for eksempel. Nuvel.

Nedenfor, steder jeg besøker hver dag for kortere eller lengre tidspunkt.

Lunch-restauranten som er nabo til hotellet. Flott sted for people watching. Jeg tør bare ikke ta særlig bilder av de lokale her nede, spesielt ikke kvinnene - som er nydelig vakre - for jeg vet ikke hvor passende det er. Kvinnene er mer eller mindre heldekket, også når de spaserer langs stranda. 

Gangveien langs havet, hvor Top Gear gutta hadde fått vann i munnen, kink i nakken og blitt sittende og gape etter alle de svindyre bilene som siger forbi på denne se-og-bli-sett-i-bilen stripa. (Jeg for min del konsentrerer meg om dem som kjører bilene - det er virkelig vakre menn her nede). Det er ifølge Ian ikke få millioner kroner som passerer oss i sakte driv på veien her. Menn med pæng for sure!

Og så det obligatoriske solnedgangsbildet til slutt *sukk*. Torsdag ettermiddag plukker vi opp leiebil igjen, og da blir det ut på tur resten av dagene. Flere planer, så får vi se hvor vi ender. Det er en syklon uti India-havet her som ikke klarer å bestemme seg for hva den skal gjøre. Satser på at den ikke messer opp de siste dagene våre, nå når vi ikke har noen plikter igjen. Vi får se. Uansett er dette et eventyr, og vi kan jo alltids rømme til fjells?


.

Søndag og mandag bassengdag

To sløve dager på kjappen med Julie Otsuka og Margaret Atwood på Kindle'n. Bassengliv. Eneste gangene jeg beveget meg var da jeg duppet i vannet eller gikk og spiste middag. Aldeles varmt her. Har vel ikke lov å klage, men 38 grader i skyggen idag også er litt over normal høsttemperatur på Tau. Og så var det disse solnedgangene da, som får meg til å sitte i ro i 45 minutter i strekk og bare nyte. Magisk!

Et lite blikk av basseng- og på-rumpa-livet disse to dagene kommer her.

Kosebassenget

 Favoritten min - 25m bassenget for trening

 Meg for 35 år siden...hehe...

Og så følger vi sola ned i havet

Middagstid :-)

.

Lørdag sightseeing

Til lunch idag fikk vi omsider leid oss bil og kommet oss på hjul litt utenfor Muskat. Jeg hadde lyst å se hvordan det var oppi fjellene her, med tanke på hvor tørrt det er. Det ble en "der-ingen-kunne-tru"-tur for å si det mildt. Jeg kan ennå ikke fatte og begripe hva de gjør der oppe, men tydeligvis er det populært for folk med pæng, for husene var temmelig store. Størst var dem som var gjemt bak palmene i oasene...

Velkommen til nabolaget. Hus og biler blant...stein og...stein.

Bildene vi tok oppi fjellheimen var så bleike av dis at de var nesten ikke til å gjenskape. Ufattelig varmt, og ikke en vanndråpe å se. Jeg regner med at hvert hus har sin egen brønn. (Hvor kloakken går er det vanskeligere å gjette...). Aldeles spesielt landskap.

Qurayat sentrum

Vi tok turen videre 10 mil sørover til Qurayat i vår lille Suzuki Swift. Der fant vi en bitteliten fiskerlandsby som nesten var folketom. Nok båter på land. Kanskje de var inne for en aldri så liten, lang siesta? Det var like stille her som Stavanger sentrum kl. 00:00 på 80-tallet...

Langs strandpromenaden i Mutrah

Mutrah var litt mer spennende. Jeg fikk nesten(!) Nice-feeling da jeg gikk langs promenaden ved vannet. Øynene går i kryss på Ian, for her er det svindyre biler på rekke og rad. Maserati, Porsche og andre firhjulte vidunder cruiser visstnok forbi. (Jeg ser bare biler :-)  Båtene er jeg imidlertid mer interessert i. Her har sultanens lille jolle lagt til kai for kvelden...

Båtens navn: Al Said

Mens man snakker om menn... Det er svært forskjellige måter å praktisere islam på her i sultanatet. Det fine er at alle er rørt sammen i fred og fordragelighet. Noen er mer tradisjonelle enn andre. Nedenfor er tre menn, alle fra Oman og fyren i midten bærer den tradisjonelle klesdrakten, med kalotten på hodet.

Langs strandpromenaden i Mutrah

Vi tok også turen inn på Mutrah Souk, men det var egentlig en stor skuffelse. Det var et marked som de fleste andre marked. Ikke noe spesielt. Mange pittesmå avlukker som solgte klær, klær, skjerf, hijab, stoff, klær, sko, broderier - sa jeg klær? Dersom man bor her er det nok et spennende utvalg, men ikke noe var heeeelt i min gate...

Kanskje litt for fargerikt og tekkelig (og kaldt) for vår Nautiske Qvindeforening på Tau?

Da var det kjekkere å ta bilde av alle de forskjellige båtene og folkene som ruslet rundt i havna. Det er proppfullt med kaffebarer over alt her, så vi testet flere av dem i løpet av dagen. Kaffi er kultur, og det er masse folk på hvert et kaffi-utested. Pub er ut - kaffi er in. Sånn er det visst her.

På vei tilbake til Muscat fikk vi med oss nok en fantastisk solnedgang. Vi kommer nok til å jakte solnedgangsbilder her, for den støvete lufta gjør fargene aldeles utrolig vakre. Ikke noe spennende middag ikveld som igår. Kjapp mat på nærmeste burgersjappe. Trøtte etter en lang dag i brenntørr varme. Imorgen venter jobb på Ian (det jobbes på søndager her - søndag=mandag) og jeg skal slange meg på hotellområdet og se om jeg ikke finner meg noen motiver å knipse.

Fra Mutrah

Er ikke dette vakkert så vet ikke jeg

Oman - På lading

Etter en heller over gjennomsnittet travel sommer er det endelig tid for sommerferie, 1. oktober til tross. Vi har omsider kommet oss til Muscat i Oman. For en temperatur. Og for en ro. Herlig! Første dagen idag har vi igrunnen ligget på lading. Forsov oss nesten til frokost (som avsluttes 11:00) og sov 4 timer i ettermiddag i tillegg (er passert 50 nå, husk det). Er imidlertid nå fulladet - og klar for senga... Åpningstider på bilutleie er ikke som hjemme, så den planlagte utflukten ble lagt litt på is. Vi fikk likevel ruslet litt rundt hotellet her. Man må da ikke slite seg helt ut :-)

Velkommen til hotell Intercontinental, Muscat! Jo takk :-)

 Stranden nedenfor hotellet. Ikke de fineste strendene her på denne kysten. Jeg tror jeg holder meg på hotellområdet for bading. Der er det lov å sole seg i bikini. På stranda får man litt vel mye uønsket oppmerksomhet, for å si det sånn...

En bygning "borti gata".

Det er 7 dager med regn i året... Så her blir det meste vannet. Palmer, busker og blomster er alt fra vanningsanlegg. Ellers er området sand...

Jeg har som kjent lampedilla og kunne ikke dy meg. Uuuut mooot India-haaavet... - eller også kalt Gulf of  Oman :-)

Pen utsikt den ene veien fra hotellrommet. Ba om å få hotellrom vendt mot fjellene, for det bygges nytt operahus i utsynet andre veien = massivt bygningsområde. Det er lurt å benytte TripAdvisor!

Folkene herfra virker utrolig hyggelige, maten sålangt veldig god og kulturen fascinerende! Skal bli interessant å utforske videre. Imorgen går forhåpentligvis turen til Mutrah souk, en bazaar ikke langt herfra. Kan bli en opplevelse! Den eneste utfordringen her er kleskoden... Jeg liker å gå i vanlig kort shorts og med spaghettistropp-topp i en varme som dette, men i tillegg til blondt hår blir det noe drøyt med oppmerksomhet. Tynne lange skjørt og t-skjorter helst over skulderen fungerer bedre. Men her er 35+ varme grader... På hotellområdet er det meste akseptert, så får jeg heller godta å være mer påkledd ellers.

.

Plan Oman!

Da var billetter bestilt og kofferten funnet frem. Turen går til Muscat i Oman, min første tur til Midtøsten. For første gang på veldig lenge har jeg reisefeber og pakkeangst. Har visst glemt, at det som er glemt kan enkelt anskaffes.. Som om jeg skal til a galaxy far far away. Noe Oman definitivt ikke er, selv om det unektelig føles sånn... Jeg roter rundt på Google og planlegger. Foreløpig er det meste på vurderingsstadiet, men det er to steder jeg ihvertfall ønsker å få med meg.

Tanuf Ruins

Bildekilde: omantripper.com

Wadi Bani Awf

Bildekilde: omantripper.com

Det skal ikke stikkes under en stol at det har vært på tide med sommerferie en stund nå. Endelig er det vår tur, og det når regnet spruter rundt ørene i 12 graders "varme" her på vestlandet. Klager ikke på denne fremtidsutsikten:

.

Art galleries er farlige...

Det er tirsdag og dags for å jobbe litt. Sola skinner fremdeles fra denne ennå så blå og helt skyfrie himmelen idag, og snøen er godt forankret i løypene enn så lenge. Her er bare blide fjes å se. Frem til lunch full konsentrasjon, så skal vi ned på galleriet til Fairmont Hotel og hente maleriet mitt - som jeg har ventet 4 år med å kjøpe. Kunstneren er Joan Baron, og hun har noen aldeles nydelige malerier bla. av en bjørn i forskjellige positurer og farger. Jeg la min elsk på et blågrått maleri i 2010, siden dengang har jeg kikket etter et tilsvarende. Det morsomme er at denne gang traff vi Joan selv, hun hadde utstilling i foajeen på Fairmont Hotel forrige lørdag hvor hun også stod og malte slik at vi andre fikk studere teknikken hennes. Men ingen bjørn i blått... noe jeg også kommenterte til henne. Men igår, nede i galleriet - hva fant jeg? The Wander! Med blågrå bakgrunn/snøstorm. Yesss! Fire års venting er over. Jeg har endelig fått maleriet mitt! :o)

Omsider fant vi også en vannslange og tilkoplingsdings for å kunne spyle syklene våre skikkelig. Det er nemlig ikke vannuttak i garasjeanlegget siden rørene fryser så fort på vinteren her. Det får bli en vårrengjøring før vi reiser herfra, tenker jeg. Ellers surret vi bare rundt i landsbyen og kikket på folk og fe. Utleiesykler står nå utenfor butikkene på rekke og rad, og ryktene går om at bjørnene begynner å klø seg i pannen og tror det er vår. Jeg får håpe de holder seg inne en ukes tid til...

Landsbylampe :-)

Magners irsk cider og gode jobbnyheter. Skål :o)

.